Thomas Aksnes, Founder & Scientific Director, Health Optimizing
Polariteten har sjelden vært så stor i Norge som i spørsmålet om håndtering av COVID-19. Mange tror at COVID-19 er en farlig pandemi som best håndteres med å stenge ned samfunnet, hindre kontakt mellom mennesker, og pålegge maskebruk. Andre er mer opptatt av statistikk, fakta og helhetlige vurderinger, og mener at COVID-19 har utviklet seg til å bli sammenlignbart med en vanlig influensa.
Mange titalls tusen leger og medisinske forskere protesterer mot lock-down tiltakene (via blant annet Great Barrington Declaration og World Doctors Alliance), mens svært få leger og medisinske forskere støtter tiltakene offentlig. Det eneste i forhold til COVID-19 som alle ser ut til å enes om, er at dess bedre helsen er, dess mildere er symptomene ved smitte.
De som er helt sunn og frisk, og som uten smitte forventes ha et langt livsløp foran seg, har større statistisk risiko for å dø av å bli truffet av lynet, enn å dø av COVID-19. Det betyr ikke at koronaviruset er fullstendig harmløst, men det betyr at folk flest ikke har grunn til å frykte dette viruset mer enn de frykter en vanlig influensa.
Mange tester positivt for koronavirus uten å ha eller få noen symptomer på COVID-19 sykdom. Det er to mulige forklaringer på det: Enten falskt positivt utslag på PCR testen, eller at immunsystemet klarer å ta seg av koronaviruset uten sykdomsforløp. Begge deler forekommer i utstrakt grad, men det er sistnevnte du kan gjøre noe med for å bedre oddsen.
I Norge er 900 til 1700 dødsfall tilskrevet influensavirus hvert år ifølge FHI (Folkehelseinstituttet). I midten av november hadde totalt 300 mennesker dødd innen 1 måned etter positiv COVID-19 test. Av disse hadde over 90% alvorlige underliggende sykdommer og mange hadde oversteget gjennomsnittlig levealder. Estimert antall dødsfall hvor andre primærårsaker enn COVID-19 ikke er oppdaget, kan da estimeres til mindre enn 30 mennesker frem til midten av november.
Det totale antall mennesker som har dødd i Norge fra begynnelsen av året til midten av november, er på samme nivå som foregående år. Det samme gjelder det totale gjennomsnittet i verden, og dermed mangler reelt sett det viktigste kriteriet for pandemi klassifisering og påfølgende ‘lockdown’ med inngripende forbud og påbud.
Hovedgrunnen til at mange frykter COVID-19 mer enn de frykter den vanlige influensasesongen, er at førsteinntrykk sitter så hardt i. Koronaviruset ble opprinnelig introdusert i massemedia som potensielt svært dødelig og med fare for at en farlig pandemi skulle bryte ut. Man visste ikke bedre den gangen, og frykten for det ukjente ble forsterket av datasimulerte modeller som tegnet skrekkscenario med millioner av mennesker som kunne miste livet kun av COVID-19. Erfaringene fra over 10 måneder med COVID-19 viser at sykdommen på langt nær er så farlig som man først fryktet. Totalt i verden er statistikken på nivå med vanlig influensa, og i Norge er den på nivå med en ekstra mild influensasesong. Det finnes mennesker, selskaper og organisasjoner som profitterer stort på det som skjer, og som naturlig har en agenda for å fortsette massehysteriet.
Men langt de fleste er direkte skadelidende av det som skjer, og det er på tide å våkne opp og forholde seg til fakta fremfor å forbli et offer for en agenda.
En viktig grunn til at COVID-19 sesongen varer lengre enn en vanlig influensasesong, er at ‘lockdown’ tiltakene utsetter forløpet. Ifølge WHO (Verdens Helseorganisasjon) er det nettopp dette ‘lockdown’ er for; å bremse utviklingen med formål å få tid til reorganisering og skape kapasitet i sykehusene for å bli bedre forberedt på det som uansett kommer. ‘Lockdown’ er ikke tiltak for å bli kvitt koronaviruset, og det bør man huske på når man vurderer de negative konsekvensene av tiltakene.
Mange ser ut til å synes at det er bra å bremse utviklingen frem til en vaksine er tilgjengelig. Men i tillegg til at de alvorlige negative konsekvensene av ‘lockdown’, er det to logiske brister for at det skulle være noe poeng å bremse utviklingen til en vaksine er tilgjengelig:
- De som ikke er i risikogruppe for å bli alvorlig syk av COVID-19 vil mest sannsynlig ha større risiko for negativ helsepåvirkning fra vaksinen enn fra viruset selv. Dessuten er det (ifølge professor i virologi og genøkologi, Terje Ingemar Traavik) ingen av Covid-19 vaksinene som nå søkes hastegodkjent som bidrar til å hindre smittespredning. Dette gjør nest punkt enda mer aktuelt.
- De som er i de høyeste risikogruppene kan ikke ta vaksinene uansett, fordi risikoen med å ta vaksinen er for stor. Mange som er i livets siste naturlige fase står frem og sier at det eneste de har å leve for er kvalitetstid med familien, barnebarn og oldebarn. Mange av dem hevder at i påtvunget isolasjon er ikke livet verd å leve. (Yngre mennesker som på grunn av sykdom er i høy risikogruppe, ser det nok ikke slik. Men om de er for syk til å ta vaksinen, og andre som tar vaksinen er like smittsom, er vel beste løsning å fokusere tiltakene på å bedre helsesituasjonen?)
Mange hevder at det å protestere mot ‘lockdown’ tiltak er egoistisk ovenfor de som er høyrisikogrupper. Men det er vel i realiteten helt motsatt? Å stenge ned samfunnet, med alvorlige og langvarige konsekvenser, og utsette forløpet slik at de som er i høyrisikogrupper må tåle isolasjon mye lengre? Passer ikke det betegnelsen egoisme best, særlig når formålet er å unngå egen irrasjonell frykt og/eller forsøke å unngå å bli sengeliggende en ukes tid med koronavirusinfeksjon?
‘Lockdown’ er ikke til fordel for flertallet, og spørsmålet er om det i det hele tatt er til fordel for noen grupper i befolkningen?
Mange selskaper går konkurs, folk mister jobbene sine, og viktigst av alt er at den mentale helsen er faretruende svekket av de ekstreme tiltakene. Hvorfor er disse tiltakene valgt med formål om å utsette problemet, når det skaper så mye skade i samfunnet. Det er lettere å tåle kritikk mot å gjøre for mye, enn kritikk mot å gjøre for lite, og det må vi ikke glemme når politikerne føler seg berettiget til overformynderi.
Hyppig og grundig håndvask, og at man unngår å hoste noen opp i ansiktet, er selvsagt gode og viktige tiltak. Men maskepåbud, forhindring av sosialt samvær, og nedstenging av viktige deler av samfunnet, er eksempler på tiltak som mange leger, forskere og mennesker som rammes av konsekvensene er totalt uenig i. Det er imidlertid ingen som kan være uenig i det tiltaket som trolig har størst effekt, og som ikke har noen negative konsekvenser; å gi immunsystemet bedre kapasitet til å ta seg av koronaviruset på best mulig måte. Hvorfor er ikke optimalisering av helse og livsstil promotert av helsemyndighetene fremfor tiltak med tvilsom effekt og store negative konsekvenser?
God sosial kontakt med andre mennesker er dokumentert å være viktig for helsen, men dette forhindres i stor grad med ‘lockdown’ tiltakene. Trening er også kjent for å være helsefremmende, men nå er treningssentre og det meste av organisert idrett tvunget nedstengt. D-vitamin er dokumentert å bedre immunsystemets evne til å ta seg av virale infeksjoner, inkludert COVID-19. Likevel er det ingen offentlig anbefaling om å ta tilskudd eller sjekke om man har en mangel.
Istedenfor er det nå laget maskepåbud i flere områder og situasjoner, selv om FHI’s anbefalinger gikk imot maskebruk for få måneder siden. (Med argumentasjon at forskningen viste at maskebruk i slike situasjoner ikke var et effektivt virkemiddel mot virus smitte, og masker til og med kunne øke risikoen i visse situasjoner.) Maske-anbefalingene endret seg radikalt etter at 40% av befolkningen ifølge en undersøkelse ikke ville ta COVID-19 vaksine, men forskningen endret seg ikke. Masker er bare effektiv som et symbol på illusjonen av en enorm trussel, og for å gjøre livet så surt for befolkningen at flere vil velge å ta vaksinen i håp om at livet skal gå tilbake til normalen. Dessverre er dette mer agendabasert enn forskningsbasert, og det er på tide å velge mer effektive tiltak fri fra negative konsekvenser.
De eneste indikasjonene på at masker er effektive, er når man måler mengden aerosoler som slipper ut gjennom dem. (Det er nettopp den effekten man trenger når en kirurg står over et operasjonssår og vil unngå at dråper med bakterier fra munnen skal komme ned i det sterile operasjonssåret.) Men man kan ikke bare se på en enkelt bit av et større puslespill og konkludere uten å se på de andre bitene. Viruset smitter bare når det kommer nær nese og munn, og det smitter ikke gjennom hud. Smitte finnes på dørhåndtak og andre gjenstander i timesvis etter påføring, så sjansen er ganske høy for at du får virus på hendene fra tid til annen.
Når du tar på masken uten å vaske hendene først, overfører du viruset til et område hvor du lett kan få smitten i deg.
Dessuten gjør maskene at du resirkulerer og puster inn igjen en del av den luften du pustet ut. Det vil si at karbondioksid og forurenset luft pustes inn igjen. Om du mot formodning har koronavirus i utpusten, puster du også det inn igjen, slik at du øker virusmengden og risikerer å bli sykere. I USA har CDC opplyst at 70,6% av de smittede brukte maske hele tiden da de ble smittet, mens 3,9% av de smittede ikke hadde brukt maske i det hele tatt. Mange studier er gjort på å finne ut om maskebruk blant generell befolkning fungerer til å redusere smitte i forbindelse med virusinfeksjoner, og den vitenskapelige konklusjonen er at det totalt sett ikke er et godt tiltak.
Det beste rådet i denne situasjonen er at du bør gjøre det du kan for å optimalisere helsen, slik at du bedrer oddsen for å få minst mulig problemer og symptomer om du får i deg koronaviruset. Dette er tiden for å spise ekstra sunt, ta tilskudd av D-vitamin (og gjerne også C-vitamin og zink), og optimalisere livsstilen så mye som mulig for å gi kroppen bedre kapasitet. Dette er også tiden for å gjøre tiltak i forhold til underliggende problemer som øker risikoen, herunder diabetes, fedme, astma, hjerte-kar utfordringer og annet. (Det er for eksempel ikke lengre greit for diabetikere å kunne spise hva som helst ved å øke insulininntak og kun vurdere blodsukkeret.)
Mange har underliggende faktorer som de ikke engang vet om, og dette er tiden til å finne ut om du har underliggende faktorer som øker risikoen. Enten du vet om de underliggende faktorene eller ikke, bør fokus være på å ta det med roten; å finne kombinasjonen av årsaker og løse dem på best mulig måte. Dette er det vi spesialiserer oss på i Health Optimizing klinikkene. Vi har 33 høyteknologiske metoder for å kartlegge opp til 20 000 faktorer i kroppen og kunne adressere årsaksfaktorene på best mulig måte. Undersøkelsene gjøres av lege og behandlingene gjøres av spesialiserte terapeuter.
Det er bedre å være proaktiv og finne ut om du har kapasitet til å takle koronaviruset før du eventuelt får det. Har du ikke optimal kapasitet, finnes det ikke et bedre tidspunkt for å ta seg av årsaksfaktorene og leve sunnere. Risiko for å ikke komme i form igjen etter å ha vært syk med COVID-19 reduseres også betraktelig ved å optimalisere helsen, og eneste bi-effekt er å bli friskere på andre områder også, samt få mer energi og livsglede i hverdagen.
Skrevet av Thomas Aksnes, ‘Founder & Scientific Director’ for den globale ‘Health Optimizing’ klinikk gruppen.
Bli med på en eksklusiv helsekveld med Thomas Aksnes, grunnleggeren av det revolusjonerende høyteknologiske helsekonseptet, Health Optimizing.
Bli med på en eksklusiv helsekveld med Thomas Aksnes, grunnleggeren av det revolusjonerende høyteknologiske helsekonseptet, Health Optimizing. Musikalske innslag og konferansier: Tron Jensen! Forestillingen sendes også via gratis live Facebook stream, slik at du kan se det fra din egen stue.
Torsdag 3. desember 2020 kl. 19.00-21.00.
Klikk HER for å registrere på Facebook.
Ta kontakt om du har spørsmål eller ønsker å bidra til å endre det medisinske paradigmet: change@healthoptimizing.com
Engelsk versjon av denne artikkelen, samt stor artikkel om COVID-19 med tips om hva du kan gjøre for holde deg frisk, er herunder: